Jeg? Holde vitnesbyrd…..???

Et vitnesbyrd – det å stå fram for en gruppe mennesker og fortelle om hva Gud har gjort i ens liv – er både en troverdig og sterk måte å fortelle om Gud på. Folk blir berørt fordi de kjenner seg igjen, og troen øker når de får høre hva Gud har utrettet.

Av forskjellige grunner er det å holde et vitnesbyrd noe mange kvier seg for. Det kan være vi kjenner oss usikre når vi står foran en forsamling. Det kan også være at vi føler oss usikre på hva vi skal si, eller føler at det vi har opplevd ikke kommer ut på den måten vi hadde tenkt. Det kan også være at vi føler at ”det jeg har opplevd er vel ikke noe som kan bety noe for andre”.

Men vitnesbyrd forvandler mennesker. Det forteller at troen på Gud virker. At Han bryter bånd. At Han svarer bønn. At Han leder oss. At Hans kraft er med oss.

I Oslo Vineyard vil vi derfor oppfordre alle til å dele med hverandre hva Gud har gjort i våre liv – det være seg i husgruppa, i mindre fora eller på gudstjenesten. Under har vi derfor kommet med noen tips til hva du bør tenke på og hvordan et vitnesbyrd bør bygges opp.

Generelle råd:

Har Gud gjort noe i ditt liv? Ja, selvsagt har han det. En del av det du har opplevd vil også andre ha glede av å høre – men det er ikke gitt at noe som har vært stort for deg nødvendigvis er det for andre. Be over det, test det gjerne ut på andre. Det er også sånn at de sterkeste vitnesbyrdene som regel er det du nettopp har opplevd, ikke det du opplevde da du var ung.

Forbered deg. Det er en fordel å sette ned på papiret det du ønsker å dele. Det gjør det lettere å strukturere egne tanker og få fram poenget på en måte som velsigner og utfordrer de som hører på. Som en del av forberedelsen kan det være nyttig å sammenfatte alt du har tenkt å si i en setning (”Selv når jeg trodde at Gud hadde forlatt meg så var Han der og virket med sin kraft”).

Vær konsis. Et vitnesbyrd er som en novelle – du skal ikke tegne et fullstendig bilde av ditt liv, og alt det som har hendt deg, men du skal gi passe mye bakgrunn og innsikt i ditt liv til at det belyser det poenget du ønsker å få fram.

Vær sann. Noen ganger kan vi tro at vi ærer Gud ved å overdrive. Det gjør vi ikke! Et vitnesbyrd skal være sant. Det betyr ikke at alle detaljer må være med, eller at det ikke er lov å trekke ut enkelte ting eller belyse det du forteller på den måten du finner hensiktsmessig. Det må også være lov å anonymisere en historie ved å bruke andre navn eller ved å tone ned sider som gjør at andre blir utlevert. Men i bunnen ligger at vi forteller om en sann hendelse!

Vær personlig, men ikke privat. Å være personlig er bra. Å være privat eller gå i detaljer om seg selv eller andre kan gjøre det pinlig for de som hører på, og et vitnesbyrd kan få motsatt effekt av hva du ønsker.

Husk hvem det handler om. Et godt vitnesbyrd handler først og fremst ikke om deg – men om Gud! Poenget er ikke hvordan du håndterte en spesiell situasjon, men om hvordan Gud grep inn (kanskje til og med på tross av hvordan du håndterte det….).

Husk hva som er hensikten. Poenget med et vitnesbyrd er at det skal skape noe inni den som hører på – gjenkjennelse, oppmuntring, større forståelse av hvem Gud er eller at Gud kan hjelpe. Det er ikke viktig at de som hører på får et godt inntrykk av deg eller måten du har håndtert ting på.

Tren gjerne på framføringen. Om du selv skal holde vitnesbyrdet, så tren deg gjerne på forhånd; særlig om du har tenkt å holde et vitnesbyrd foran mange mennesker. Hold vitnesbyrdet for potteplantene hjemme eller for noen du kjenner. Få kommentarer. Husk at når du går ned fra scenen og tenker ”men jeg burde jo ha sagt noe om…..” så er det for sent.

Hvordan bygge opp et vitnesbyrd

Oppbygningen av et vitnesbyrd bør mer eller mindre følge denne malen:

1. Hvem er jeg?

Navn er en fordel å ha med (særlig om du framfører vitnesbyrdet ditt selv), men viktigere er hvor kommer du fra som menneske, hva som er grunnen til at du er den du er, eller ble den du ble. Eller bakgrunnen til at du havnet i en situasjon hvor Gud kunne gripe inn.

2. Hva har hendt meg?

Vær så ærlig som mulig, uten at du nødvendigvis trenger å dvele ved detaljer. Med andre ord; vær personlig, ikke privat.

3. Hva var vendepunktet?

I de fleste vitnesbyrd vil det være et vendepunkt. Noe viktig som skjedde. Noen som talte inn i livet ditt. Forkynnelse du hørte. En hendelse som satte en støkk i deg. Noen som delte sitt vitnesbyrd i deg. Noe som satte igang en prosess i deg på en eller annen måte.

4. Hvordan grep Gud inn?

Hvordan grep Gud inn i ditt liv? Hvordan fikk du en anledning til å sette ut i livet det som Gud hadde vist deg? Hva var forskjellen på denne gangen og de 1000 gangene før?

5. Hva lærte jeg av det?

Hva sitter du igjen med? Hvordan endret din tilnærming til livet, til dine problemer eller medmennesker seg gjennom det du opplevde? Hva kan andre lære av det du hr gått gjennom?

Eksempel:

Sammenfattende setning; ”Å vitne for andre er ikke et spørsmål om å finne de rette ordene, men om å være villig til å reflektere Ham”

(1 – hvem er jeg) ”Mitt navn er Frank. Jeg har kjent Herren i 12 år, og kommer fra en familie hvor jeg er alene om å bekjenne troen på Jesus Kristus. Jeg er yngst av fire søsken, og har derfor aldri vært den som har kommet lettest til orde når familien har vært samlet. Etter at jeg ble en kristen har jeg lengtet etter å dele troen min med familien, men har opplevd det ekstremt vanskelig å få til i praksis.”

(2 – hva har hendt meg) ”For et halvt år siden stupte jeg ned i en bølgedal hvor jeg kjente en fortvilelse på at jeg hadde kommet i en situasjon hvor jeg på mange måter levde to liv – ett liv blant mine kristne venner og ett liv sammen med familien. Når jeg var sammen med familien min, følte jeg at jeg beveget meg i gamle mønstre og sa det som jeg trodde det ble forventet av meg. Og jeg kjente meg ute av stand til å bryte mønsteret, og lette alltid etter de rette ordene – uten at de rette ordene kom.”

(3 – hva var vendepunktet) ”Vendepunktet kom da jeg i menigheten hørte en forkynnelse om å bli satt fri fra menneskefrykt. For første gang innså jeg at å være et vitne om Jesus ikke er et spørsmål om å finne de rette argumentene eller de gode svarene, men om å reflektere Ham. Jeg ble bedt for, og tjenestegjøreren brøt frykten i meg i Jesu navn, og kjente det som om to tonn ble løftet av skuldrene mine. ”

(4 – hvordan grep Gud inn ) ”Ikke lenge etter var jeg i et familieselskap. Min fetter Torben var der, og i kveldens løp fortalte han at han hadde vært utsatt for en yrkesskade og nå var halvt sykemeldt på grunn av en ryggskade. Før jeg visste ordet av det, og til stor overraskelse for meg selv, hadde jeg delt med ham hva jeg selv hadde opplevd når det gjaldt helbredelser. Siden han ikke bare gikk, men faktisk ble sittende og lytte, tok jeg mot til meg og spurte om jeg kunne be for ryggen hans. Til min store overraskelse svarte han; ”ja, det kan ihvertfall ikke bli verre!”. Et lite øyeblikk tenkte jeg at jeg skulle foreslå at vi skulle finne et fredelig sted, men som et lyn slo det ned i meg at dette var min sjanse til å formidle noe av Gud mitt i min egen familie. Så midt blant alle gjestene ba jeg for Torben om at Gud måtte helbrede ryggen hans. Etter et par minutter fortalte Torben at han kjente en varme langs hele ryggsøylen, og ba meg fortsette. De andre i selskapet stirret rart på oss, men jeg forsøkte å ikke tenke på dem. Etter ti minutter reiste Torben seg brått, og sa; ”nå funker det. Nå kjenner jeg ingenting i ryggen lenger!”. Uten at jeg hadde kjent noen ting, hadde Gud grepet inn og helbredet ryggen hans fullstendig.

Etter dette har jeg merket en helt annen interesse for evangeliet i hele familien min. Ingen har ennå blitt kristne eller har så langt ønsket å bli med meg på møte, men jeg opplever en åpenhet for den åndelige verden og en spørrende holdning som ikke var der før. ”

(5 – hva lærte jeg av det) ”Gjennom dette har jeg lært at å være et vitne om Ham ikke er et spørsmål om å finne de rette ordene, men et spørsmål om å være villig til å reflektere Ham. Det er ikke så viktig å ha de rette argumentene eller å kunne svare på alle innvendinger, men det er viktig å kunne si til Herren; la meg få reflektere din kjærlighet overalt hvor jeg går. ”

Advertisements

Kommentarer er stengt.